Mats

Språklig rasisme

Apr 01

MatsEveryday stuff, skole drit, essay, skole, skolestil, tanker 1 Comment

Enda en heldagsprøve jeg har skrevet, denne ble faktisk skrevet i dag, og er en av de versjonene av samme stil. men poenget er enda den samme som slutten, jeg står ikke for alle disse tankene. men det er enda skrevet av meg.

Norsk, det litt rare germanske språket som nordmenn bruker når de snakker innbyrdes. Det er ørlite språk i grunn, vi er ca 4 millioner mennesker som snakker det som morsmål, kanskje mindre til og med. Det er faktisk litt rart at man kan lese om at kelnere i Bergen ikke kan Norsk, men engelsk, eller at Norsk er delt i 2 skriftspråk, to så like skriftspråk at det kanskje kunne nesten bli slått sammen og ingen utenfor Norge ville merke det. Dette vil nok mange ikke se på som rart, selv om jeg personlig gjør det, jeg husker selv tilbake til grunnskolen hvor vi måtte lære nynorsk, som jeg hatet det. Faget var pyton, hvorfor måtte man ha to språk? Hva er det som fikk politikerne til å innføre det? Når jeg meldte meg inn på det nå ganske berømte nettstedet facebook var noe av det første jeg gjorde å melde meg inn i en gruppe mot sidemål. Dette er noe jeg egentlig ikke angrer på, men det hender jeg tenker på hvorfor det er 2 språk, unnskyld 3 språk i Norge, man må ikke glemme det samiske språket. Viste du forresten at Tromsø heter Romsa på samisk. Jeg tror det er det eneste ordet jeg som nordmann kan på samisk. Utenom hilsingen da ”bori baby” selv om jeg kanskje ikke vet hvordan det staves. Når vi først er innom samene, vi i Norge har aldri like samene, i alle fall vi som kom etter dem. Vi har ødelagt utrolig mye av den samiske kulturen, vi ødela nesten til og med språket deres. Mine foreldre er begge nordlendinger, men ikke samer. Min bestemor var inne i en hule i Finnmark under krigen. Men selv 20 år etter krigen, krigen mot nazistene. De som drepte millioner av jøder, homofile, russere, arabere og til og med noen få nordmenn. Selv da tvang vi samiske barn til å ha Norsk som eneste norskespråket på skolen. Er det Språklig rasisme?

Når vi først er innom samer, er det utrolig hvor mange samer man faktisk ser på tv hver dag, mange husker nok samen som var med i farmen, vis jeg ikke husker feil vant han også, i dag er han hva mange ville kalle en b eller c kjendis, han har faktisk vært på tv i år, men da som reineier på NRK. Eller har vi jo Gaup familien, den nyeste nyheten om den er jo at et medlem der var med i Frøken Norge. Selv om jeg ikke bryr meg om hvordan det gikk med henne, jeg interesserer meg rett og slett ikke om misse kåringer. Man kan kanskje si at samene på mange måter har fått tilbake mye av det som ble tapt, de er nå nesten å regne som en overklasse, vis i nordnorge noen skal bygge noe, kan samene komme å si noe om at dette var i gamle dager, da var dette en samisk boplass, eller at det var beiteområde for rein. De har også enerett på å drive reindrift i Norge. Hvor mange andre etiske grupper har enerett på å drive noe som helst i Norge? Jeg kan ikke komme på noen andre.

Min far fortalte meg en gang en historie om når han jobbet som selger i Nord Norge, han solgte da tekstiler, og han solgte også sånne tekstiler som samene bruker når de lager de ganske fargerike koftene sine, han hadde da en ganske stor kunde, som han møtte i en av de byene på finmarkskysten, jeg tror det var Hammerfest eller Alta. Min mor er forresten født i Hammerfest, men tilbake til denne kunden til min far, han var kanskje en 60 år og når han skulle møte denne kunden møtte han rydde hele dagen til og bare møte denne kunden, når denne kunden da kom, skulle han da ha en brødskive med kjøttkake og speilegg, samt en kald pils og som det servicemennesket min far var lagde han selvfølgelig denne kunden dette, selv om denne kunden kom klokka et om ettermiddagen eller et om natta, samer er faktisk ganske berømte om å ikke bry seg om tid.

Men nok om denne storkunden til pappa. Selv om man prøver å bekjempe et språk, kan man kalle det språklig rasisme? Språk er jo ikke en rase, man kan undertrykke det, men selv om det. Så man kan vel i teorien ikke kalle undertrykkelse av språk, språklig rasisme, men man kan derimot kalle det å undertrykke en rase på grunn av språket for nettopp dette. Som da Agnete Nesse skriver i Flerspråkelighet, kelnere og makt er det gått for langt når kelnere i Norge, selv om det er i den regnfulle byen Bergen skal snakke engelsk i en restaurant, man kan da vel forvente at kelnere som jobber i Norge skal snakke Norsk, greit at de snakker engelsk i tillegg, men man skal faktisk snakke det forbanna lille språket Norsk i Norge. Så lenge man ikke er utlending og turist, men jobber man i Norge. Da skal man enten snakke et av de tre nordiske språkene, men på en måte at Nordmenn forstår, ikke raskt svensk eller ekstremt utydelig dansk. I alle fall ikke Engelsk, som kanskje alle nordmenn født etter 1970 behersker til en viss grad.

Språk er forresten er rar ting, i kjemien i går kom man vi inn i en diskusjon som var så langt utenfor pensum, læreren vår hadde nemlig sett et tv show om Engelske analfabeter, altså folk som ikke kan lese eller skrive, og vi kom innom at det var så lett å lære språk når vi var små. At folk som flyttet mye rundt når de var små ofte kunne flere språk, og kunne de språkene bedre enn oss som lærte de språkene når vi begynte på ungdomskolen eller videregående.

I forgje avsnitt tok jeg meg selv i å bruke låneordet show, som egentlig er engelsk, men har nå kommet inn i det Norske språket. Er dette feil av meg? Er det rett? Burde jeg heller brukt ordet program? Har jeg nettopp nå som en nordmann rævkjørt det norske skriftspråket? Foretrekker jeg det engelske over det norske? Faktisk er det et ekstremt godt spørsmål, jeg har lenge hatt mindre problemer med å skrive engelsk enn norsk, kanskje på grunn av alle de timene jeg har brukt bak pc skjermen i pratekanaler om spill, tv eller generelt. Der brukte jeg faktisk ikke et låneord, vis man ikke regner PC som et, ”Personal Computer”. Kanskje jeg som nordmann burde bruke PD (Personlig datamaskin). Nå må det sies at mange av de låneordene vi bruker til daglig er engelske, tyske, franske eller spanske. Etter at jeg har hatt tysk på skolen i 5 år merker jeg at jeg har begynt å bruke tyske ord i stedet for norske, eller engelske. Jeg kan for eksempel bruke danke, når jeg egentlig burde bruke det normale, fine norske ordet takk. Jeg tror faktisk jeg skal bruke det ordet nå, Takk for meg. Dette har ikke vært en fornøyelse å skrive.

Viktig med selvtillit

Mar 05

MatsEveryday stuff, samfunnet, skole, Uncategorized selvtillit, skolestil, tanker No Comments

Dette her er en heldagsstil jeg har skrevet på skolen. Mye i den er faktisk brukbart som blogg innlegg, jeg vil ikke si karakteren, men man kan si at jeg har skrevet bedre gramatisk og sjangermessig enn dette.

Mange i dagens samfunn er ikke lykkelige, de har lav selvtillit, de har kanskje på mange måter kommet utenfor samfunnet generelt. Dette er noe som mange kanskje ikke tenker på i hverdagen. Men det er enda en gruppe til; mange sliter med dårlig selvtillit, og tror ikke på hva de selv kan gjøre for å forbedre livet og verden generelt. De er det denne teksten skal handle om. Det og hvor vanskelig det kan være å tro på seg selv.

Folk snakker om å ha selvtillit, men veldig mange sliter i dag med dårlig selvtillit, enten fordi de selv syns de er tykke, dumme eller kanskje til og med fordi de har hatt en dårlig opplevelse i det siste. Dette er noe som mange ser på som et stort problem, noe det for så vidt er. Det å ha en god selvtillit er på veldig mange måter ganske vanskelig for disse personene. Noen av dem faller kanskje ut av samfunnet mens andre kanskje kan være veldig flinke til å skjule hvor dårlig selvtillit de egentlig har, man kan nok på mange måter si at det ikke alltid er et stort problem for den personen som har dårlig selvtillit, noen kan kanskje til og med klare seg bra selv om de har det. Men tenk da hva de kunne ha klart vis de hadde troen på seg selv. Mange har nok problemet fordi de aldri kanskje har mestret noe, vis du føler at du aldri mestrer noe vil du heller ikke mestre det. Ofte har kanskje ikke egne krefter strukket til for oppgaven og selvtilliten har da ofte fått en alvorlig knekk. Det er da ikke veldig lett å komme tilbake igjen, dette er nok en av grunnene til at så mange personer sliter med dårlig selvbilde, dette samt at det er et ekstremt press for å få folk til å utdanne seg høyere enn de kanskje hadde gjort vis det ikke var for presset, det er ikke lenger sånn at du overtar din fars yrke vis du er av det mannelige kjønnet. Dette pluss at vi har så mye mer fritid til å tenke på hvordan ting er kan kanskje hjelpe litt på dette problemet, før så jobbet man fra man stod opp til man la seg, det er ikke lenger sånn, dette kan for så vidt være en bra ting, det er ikke negativt i det minste. Vi lever lenger, vi har en bedre levestandard. Men hadde folk et bedre selv bildet før? Er dette et nytt fenomen?

Det er ikke bare det at folk ikke har klart en oppgave eller sliter med noe som gjør at de har dårlig selvtillit, selvtillit er noe som tar veldig lang tid å bygge opp, kanskje de ikke fikk nok ros som barn? Dette kan faktisk være et problem som folk ikke har tenkt på før, det en med stor sannsynlighet at dette kan ha en sammenheng, når mor ut på 60-70 tallet begynte å jobbe ble barna løsrevet fra foreldrene tidligere enn det var vanlig før, selv om barnehagene, skolen og skolefritidsordningen er noe som mange liker, det er en del av barnas sosialisering, er det enda mange flere barn per voksen, så kanskje det er for lite ros, eller for lite veiledning som har gjort dette. Men som skrevet i avsnittet over er dette et nytt fenomen?

Det er vel kanskje ikke rart at det ikke er dokumentert at mange hadde dårlig selvtillit før. Det er da kanskje fordi de selv ikke ville skrive det sånn at generasjoner etter dem ikke skulle se ned på dem? Eller kanskje det er fordi det ikke var noe for dem. Det er noe med sine egne krefter man ofte ikke tror på, det er jo det som er kanskje hele problemet til de folka, de tror ikke på seg selv. De har enten ikke prøvd før eller feilet en eller annen gang, det er noe da som ikke stemmer, det er ikke alltid lett, det kan nok alle si, selv de som har en enorm høy selvtillit, og virkelig tror på seg selv. Det er nok også noe av det mest grunnleggende vi har. Mennesker er jo faktisk biologisk sett et flokkdyr, det er nok noe i våre gener som gjør at vi noen ganger tviler på oss selv, dette har da kanskje ikke andre dyr. Vi vil kanskje tro på oss selv, men vi klarer det kanskje ikke det. Det er nok ikke en biologisk faktor inne her, selv om det kanskje kan medvirke. Det er mer kanskje enn miljø ting, vi formes veldig av dem vi har rundt oss, foreldre, venner, kjendiser og andre personer vi ser hver dag. Disse vil mange ganger hjelpe deg å bygge opp en tro på deg selv, for eksempel vis du har fått en bra karakter på skolen, eller vis du får ros fra venner vis du gjør noe. Dette vil da hjelpe deg å bygge opp selvtilliten, dette er ofte noe som er bra, men det hender også at du får en dårlig karakter eller at folk er likegyldig til hva du gjør, du får ikke noe tilbake for all innsatsen du har lagt inn i faget, dette vil da ha den motsatte effekten. Du vil miste selvtillit og du havner da ofte inn i negativ spiral. Det er ikke lett å bryte en sånn spiral, det er nemlig veldig vanskelig. Det er kanskje derfor det er de som ikke lykkes, kanskje de som sitter i kassa på Rimi, eller de som ikke ble hva de ville selv får en dårlig selvtillit. Og det er kanskje også derfor at problemet er såpass stort. Man trenger kanskje den selvtilliten fra starten av. Det er nemlig viktig å være sikker på det du gjør på skolen. Det gjør alt så mye lettere, med en gang du blir litt usikker igjen kan du igjen havne i negativ spiral. Dette gjelder kanskje ikke for alle, men det gjelder nok for mange av de som slet på skolen, og ikke fikk gjøre det de ville. Kanskje de ikke var flinke i noe annet enn skolen heller. Selvtilliten er på mange måter knyttet til det at du er flink i noe, dette er viktig.

Ingen er like, dette er kanskje noe annet som er grunn til at folk har forskjellig syn på seg selv, dette er noe som kanskje er viktig dette og. Det ville nok vært ekstremt kjedlig vis alle skulle være like. Det er ofte viktig å kunne tro på seg selv, det er nemlig mye lettere for folk å gjøre det, samt at mange liker folk som tror på seg selv. Det er ikke alltid noe gærent i å ikke tro på seg selv. Men det gjør livet så mye lettere enn vis du ikke skulle gjøre det.