Dette er min eksamensbesvarelse i historie og filosofi 2 våren 2009.
Likhet
Hva er likhet? Hva innbærer likhet? Er det at du og jeg er like? Er det at vi har samme muligheter? I Norge i dag vil mange se på likhet som at en som er avkommet til en snekker har like store muligheter som avkommet til en lege.
To ideologier som er naturlig å snakke om når det gjelder likhet er liberalismen og kommunismen. Hvor begge to mener at de gir befolkningen likhet, bare på to veldig forskjellige måter, i liberalismen vil folk kunne jobbe seg opp, selv om det sikkert ville vært vanskelig. Liberalismen er i dag kanskje en av de sterkeste ideologiene i dag, den står ekstremt sterkt i statene. Og har enda en sterk innflytelse i Europa. Det beste eksempelet er USA, hvor liberalismen er så sterkt innført at det i dag ville vært umulig for en amerikansk president eller for den amerikanske kongressen å forandre noe på det. Noe annet som også er inntresant med USA er de enorme ulikhetene er der, selv om de fleste klarer seg bra er det enda et veldig sterkt klasseskille, hvor mange som blir født i de lavere klassene aldri klarer å komme seg opp. Selv om det lovlig sett er økonomisk og i store deler kulturell likhet, er det fremdeles veldig store ulikheter i hvordan folk lever. Dette blir for eksempel vist i utdanningssystemet i statene, de fleste universitetene er private og er ekstremt dyre å gå på. Noe som gjør at de som ikke er fra de litt rikere klassene vil ha problemer økonomisk etter at de er ferdig utdannet.
Kommunismen er også omstridt, siden mange vil prøve å si at de kommunistiske statene som har vært i verden til i dag ikke har vært kommunistiske. Målet med kommunismen er jo at verden skal bli stats og klasseløst, at alle skal få det de trenger og at eiendomsretten skal fjernes. I moderne historie har verden hatt flere kommunistiske stater, det mest kjente eksempelet vil da være Sovjetunionen. Det at kommunismen fjerner for eksempel eiendomsretten kan ses på som et trekk som førte til likhet i verden, de som er rike i dag eier enorme landområder og de beholder mye av rikdommen sin på grunn av dette, dette fører da til en økonomisk ulikhet i samfunnet. Dette er også noe Marx tar opp, at gjennom historien er det alltid en overklasse som eier alt og en underklasse som jobber for dem.
Når disse ideologiene har blitt faktisk gjennomført, kan man i begge ender påstå at de ikke har ført til mye mer likhet, i Sovjet var det umulig å si sin egen mening, så lenge man ikke mente det samme som partiet hadde man problemer, man kan jo faktisk påstå at det var likhet, men det var enda enorm forskjell mellom lederne i Moskva og andre steder og mannen i gaten. Mens partilederen og presidenten bodde i herregårder, bodde mange i nedslitte leiligheter. Man kan ikke påstå at det var bedre i USA, men der kan faktisk alle i teorien få den rikdommen, en av grunnene til at folk dro til statene var jo for den amerikanske drømmen. Drømmen om et bedre liv, og mange folk klarte å få et bedre liv. Det er enda et enormt klasseskille i USA. Det er folk som dør fordi de ikke har råd til å betale for legehjelp, dette skaper da en ulikhet i samfunnet, hvor de på toppen har råd til den beste legehjelpen man kan få, men de på bunnen ikke har det, og får ofte en enorm gjeld bare de blir syke. Dette fører da til en sosial ulikhet i statene. Siden det bare er de som har penger, eller er forsikrede som har råd til å bli behandlet for sykdommer. Og fører også til at sykdommer som lett kunne bli helbredet får lov til å bli mye verre. Det var faktisk bedre å være syk i sovjet en i statene.
Likhet er et veldig mye brukt begrep, det er vanlig brukt i media og i debatter. Og det er faktisk et ekstremt bredt begrep, det kan for eksempel bety en likhet mellom to personer, at folk blir behandlet like, at de har like rettigheter og plikter. Det er flere former for sosiallikhet, det er økonomisk likhet, like rettigheter som utdanning, rettigheter du har som arbeidstaker. Og likheter mellom forskjellige grupper av samfunnet. I et samfunn er likhet ofte sett på som like muligheter for utdannelse, legehjelp og andre lignende goder. Selv om man har det i teorien trenger det ikke å bety at det er sånn i praksis, når jeg blir syk skal jeg ha like rettigheter som de rike i Norge, men er det sånn? Ikke alltid, det er noe de har som jeg ikke har, nemlig råd til bedre legehjelp, for eksempel ved privatsykehus eller lignende steder. Men i det offentlige er det sånn akkurat nå i Norge og i andre land i vesten, eneste landet i vesten som ikke har det akkurat sånn er USA, I USA er nesten alle sykehus private og det koster enorme summer å bli behandlet, de har derimot noe som kalles sykeforsikring som fleste har.
Frihet er et ord mange forbinner med likhet, og på mange nivåer henger de sammen, det er for eksempel viktig i et land med et demokrati at det er frihet, ytringsfrihet, pressefrihet, friheten til og selv velge hva man skal velge. Frihet til å ta egne valg, osv. I mine øyne er likhet en del av dette, i alle fall en del av likhetsbegrepet, du skal ha like rettigheter til utdanning, legehjelp, stemmerett for alle. Og kanskje også det som kan bekjempe fattigdom. For det er ingen hemmelighet at verden i dag ikke er lik overalt, mange steder bor folk i slummen, kanskje bare med tak over hodet og noen filler på kroppen. Vi i vesten er heldig på den måten, og vi kan selv kalle oss en overklasse i verden, det er jo vi som bruker det meste av ressursene på jorden i dag. Vi er også med å undertrykke den fattige verden, med for eksempel Coca Cola som har brukt drikkevannet til folk for å lage produktene sine. Eller ved å sende søpla vår ned til dem.
Menneskerettighetene er veldig opptatt av likhet og frihet, det var også en viktig del av den amerikanske uavhengighetserklæringen, som var ekstremt liberal og ga mye frihet til befolkningen, men ikke ga likhet til alle, som for eksempel at slaveri enda var lovlig og at kvinner ikke hadde stemmerett.
Likhet er et enormt stort begrep som kan ha mye å si, personlig mener jeg at mye av det med likhet i dag er overvurdert, i alle fall i vestlige land, siden vi har kommet så langt med like rettigheter. Det jeg derimot ser på som feil i mye av likhetspolitikken som føres i dag er at vi må kvotere kjønn i styrer, det burde egentlig være sånn at den som er best kvalifisert får jobben, samme hvilket kjønn det er. Vis en kvinne er bedre kvalifisert burde hun få jobben og omvendt. I Norge i dag er det ikke et spesielt stort problem med likhet, eller likestilling, kvinner har stemmerett og like rettigheter som mannen, noen kan til og med påstå at de nå har flere rettigheter enn menn. Men det er ikke noe som jeg skal skrive om nå. Det er kanskje et lite stykke til at det er full likestilling mellom kjønnene, men vil vi egentlig ha full likestilling mellom kjønnene? Skal vi behandle alle likt, skal alle bli oppdratt likt? Personlig mener jeg at likhet og frihet er bra, men det er en viss grense man ikke skal krysse, hvor den grensen er kan du vel tenke deg selv.
Kilder
Thor Inge Rørvik, T. P. (2008). Historie og filosofi 2. Oslo: Cappelen Damm AS.
Wikipedia. (2009, Mai 02). Kommunisme. Hentet Juni 04, 2009 fra Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunisme
Wikipedia. (2009, April 27). Liberalisme. Hentet Juni 4, 2009 fra Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Liberalismen
I 1. Mosebok, kapittel 3 kan vi lese dette:
Og til Adam sa han:
«Fordi du hørte på din hustru
og åt av treet
som jeg forbød deg å ete av,
skal jorden for din skyld være forbannet.
Med møye skal du nære deg av den
alle dine levedager.
18 Torn og tistel skal den bære,
og du skal ete av markens vekster.
19 Med svette i ansiktet
skal du ete ditt brød,
inntil du vender tilbake til jorden;
Framskritt er et av de mange ordene jeg som nordmann har sikkert hørt en god del ganger opp gjennom min oppvekst. Det er kanskje sant det mange har skrevet og sagt opp gjennom historien, at for hver generasjon kommer man litt lenger. Men mot hva? Hva er framskrittet? Er det virkelig framskritt vi har gjort de siste 300 årene. 300 år preget av fødselen av den industrielle verdenen. Og som vi kanskje først nå ser at kanskje ikke bare har vært positivt. Vi har brent flere million gamle plante og dyrerester. Hogd ned skoger, delt atomet. Er verden bedre på grunn av det? Mange vil nok si nei. Den er kanskje ikke bedre. Men kan det moderne mennesket se for seg en verden uten tv, internett og mulighet for å snakke med en person på andre siden av verden på bare sekunder. Men før jeg kan begynne å drøfte om verden og samfunnene rundt oss er bedre, må jeg kanskje definnere ordet framskritt. Ordet framskitt vil jeg tolke som ordet sier, nemlig et skritt fremover. Det er ikke å nekte for at vi ikke lenger jobber 12 timer på jordet hver dag. Vi i den vestlige verden kan hende ligger lenger fremover teknologisk og livsstandard messig enn de underutviklende landene. Men er vi mer lykkelig for det? Hadde vi vært mer lykkelig vis vi kunne fortsatt som de ”mindre” utviklede forfedrene våre.
Man må ikke glemme at framskritt er noe mennesket har hatt lyst til i århundrer, kanskje helt siden vi gikk ned fra trærne i Afrika. Men det stod veldig lenge ganske stille, helt siden antikken i Hellas har store deler av Europa hatt jordbruk og jord som viktigste inntektskilde. Folk som var bønder merket i grunn ikke at årene gikk, en som var bonde på 1600 tallet, ville ikke merket enorm forskjell om han hadde levd på 600 eller 700 tallet. Jordbruket sto på mange måter stille. Det var enda viktig men stod stille. Dette skulle snart forandre seg. Ut på 1700 tallet begynte den industrielle revolusjonen, folk ble etter hvert ikke lenger bønder, de fikk jobb i fabrikker, de byttet rett og slett på livet sitt. Mens de byttet livsretning fra bonde til industriarbeider forandret de også livsretningen til sine etterkommere. Var dette et framskrtt eller et tilbake skritt. De tidligere generasjoner jobbet hardt for å få seg et jordstykke som kunne fø familien. Dette var og er ikke en hemmelighet at arbeiderne ble utnyttet for at den personen som eide fabrikken skulle få en god del penger mer for det lille de gjorde. I deres øyne kan dette ha vært urettferdig. Barne arbeid var ekstremt vanlig. Det var jobber som bare barn kunne gjøre, og forholdene i fabrikken var langt i fra de beste. Folk jobbet gjerne 12 timers skift og arbeidet var hardt. Det kan argumenteres at dette er noe som ligner på slavehold. Man må faktisk huske at dette er lenge før vi hadde noenarbeidsmiljølovgivning. Det er eksempler på at etterkommere til folk som har dødd på jobb har fått erstatningskrav for utstyr og lignende. I dag ville man ikke trodd at dette har skjedd. Det er såpass forskjellig fra staten i dag. Og jeg vil også påstå at det er forskjellig fra hva de franske opplysningsfilosfene ville sagt var drømmen deres i 1789. Hvor de ville ha likehet mellom mennesker. Er det likhet at noen må jobbe 12 timer dagen, 313 dager i året, vis de var heldige nok til at de fikk søndagen fri. Dette forbedret seg sakte men sikkert. Det varte ikke alt for mange år før parlamentet i England lagde sine egne arbeidsmiljølover. Dette er noe som etter hvert gjorde det mulig for det samfunnet vi lever i dag, som ikke lenger bare er et industrialisert samfunn å komme frem. På mange måter er dette et framskritt, i allefall for alle uten om overklassen som eide fabrikkene, siden dette gjorde at de ikke lenger fikk like billig arbeidskraft.
Folkene bak den industrielle revolusjon er i etterkant blitt kalt opplysningsfilofer, eller oppfinnere. Man kan faktisk påstå at den industrielle revolusjonen måtte komme. Kongen mistet makt fort, det var urolige tider i Europa. Revolusjonene kom like fort. Man hadde på 1600 tallet kommet mye lenger teknologisk og vitenskapelig, med newton og hans sine likesinnende i spissen. Francis Bacon var også en viktig pågangsyter i denne perioden, med den vitenskapelige metoden som Bacon var med å utforme kunne man gjøre fremskritt vitenskapelig mye fortere. James Watt med dampmaskinen er også ekstrem viktig for industrien etter hvert. Selv om Watt vare forbedret en gammel design. Man må faktisk heller ikke glemme at uten den industrielle revolusjonen ville du enda måtte ha brukt hest og kjerre. Manuell arbeidskraft og jobbet hard for å dyrke jorden. Det er ikke akkurat en verden mange i dag kan se for seg.
Utover 1700 og 1800 tallet så vi mange framskritt. Vi fikk damnmaskinen som jeg skrev over, vi fikk bensinmotoren en gang i siste halvdel av 1800 tallet. Moderne spengstoff gjorde det mulig å forbedre gruveindustrien og senere også gjøre det lettere å lage tunneler og veier. Våpenindustrien så også en stor forbedring, skytevåpenet ble oppfunnet en gang på 15-1600 tallet. Dette ble raskt forbedret, og innen 1 verdenskrig så hadde man oppfunnet bedre lademåter og maskingæveret ble sett. Gattling gun var kanskje det første automatvåpenet, det var rett og slett et gevær med flere løp hvor man brukte en sveiv til å fyre av og lade våpenet. Dette gjorde slakting på slagmarken fult mulig. Og etterkommerne av gattling gun har drept millioner av mennesker siden den gang. Man kan nesten argumentere at Gattling gun var et tilbakeskritt ikke et framskritt. I allefall for verdiene i opplysningstiden som sluttet i starten av 1800 tallet. Det gjorde det mulig å drepe flere og drepe dem fortere. Men for kunsten å krige er det et klart framskritt. Kanoner var også en ganske ny ting på den tiden. Man hadde hatt artelleri lignende våpen i middelalderen, hvem har ikke hørt om den mektige trebuchet som gjorde det mulig å slenge flere 100 kilos steiner flere 100 meter av gårde. Men det var ikke før på 1700 tallet at det var en stor innvirking på slagmarken i Europa. Nå brukte man kanonene til å bombe ned innfanteriet til fienden, det er sikkert ekstremt ekkelt å stå på den siden som ser kanonkulene fly i mot seg. For å så se at den mannen ved siden av deg mister et ben eller en arm. Man kan helt klart se for seg at vitenskapen i perioden helt sikkert har vært medvirkende til å drepe enorme mengder med mennesker.
Senere på 1900 tallet forandret verden seg enormt, i Europa ble industrien mindre viktig på slutten enn den var i starten. Det forandret hvordan vi i dag fører krig. Det er også oppfunnet en enorm mengde med gjennnstander og teknologi som har gjort det mulig for oss til å leve som vi gjør i dag. Telefonen blir vanlig, bilen blir startet masseproduksjon av, 2 verdenskriger forandrer verden. Vi gjør det umulige, vi spiltter atomkjernen. Det er ikke å se bort fra at dette hadde en enorm konsekvens for siste halvdel av 1900 tallet. Med kald krig, atomvåpen, kjernekraftanlegg. Jeg må inrømme at jeg liker ideen bak kjernekraftanleggene. Vis det blir gjort riktig, har vi en ganske miljøvennlig samt effektiv måte å produsere elektrisitet. Noe som er blitt en av de viktigste tingene i det moderne samfunnet. Vi har også sett at samfunnet er blitt mer overvåket, for eksempel i London i dag kan man ikke gå ut uten at du blir filmet av et kamera. Dette er kanskje ikke en positiv ting med teknologi, Big Brother is allways watching. Vi har også sett kapitalismens svakheter. Med børskrakket på slutten av 1920-tallet og depresjonen som fløy over Europa. Dette første til at folk valgte ekstreme ledere. Dette er da en av de medvirkende årsakene til en av de største krigene i Europas blodidige historie. Vi kan faktisk også se en parallell til i dag, med finanskrisen og den påbygynte depresjonen som er foran oss.
Tanken om framskritt er langt i fra en dårlig tanke, jeg tror det er en del av det mennesket natur. Vi vil at våre barn skal få det bedre enn oss. Men vi har enda sett at ikke alle framskritt nødvendigvis er gode. Framskrittene vi gjorde på 1800 tallet og ressursene vi brukte på det har i dag kanskje skapt en miljøkrise. I alle fall er det den nyeste teorien på det. Dette er langt unna det Marx, Mill, Decarte og mange av de mest berømte filosofene og vitenskapsmennene kanskje ville da de startet den industrielle revolusjonen. Framskittet er kanskje i den forstand et mislykket prosjekt, men jeg vil enda si at vis det ikke var for framskrittene vi gjorde på 17-19 tallet ville vi vært enda mer sårbare mor naturen. Det er enda ikke for sent til å finne en løsning, vi må bare finne den.
Kilder
Lærebokforfattere. (2008). Historie og Filosofi 2. Oslo: Cappelen Damm A/S.
Lærebokforfattere. (2008). Historie og filosofi en. Cappelen.
Denne uken har startet varm, så varm at jeg er slappere enn vanlig, tror ikke de norske genene mine har hjulpet meg å være produktiv i sola. Fikk en veldig fin overaskelse på mandag, skolen har sendt inn vitnemålet mitt til samordna opptak for meg, så jeg slipper en tur inn til Tønsberg i varmen for å kopiere det og sende det inn selv. Trengte bare å gå inn på nettet se over hva som lå der og godkjenne det. Heldigvis var vitnemålet mitt og kopien på nettet identiske, utenom at det ikke var rektor sitt underskrift som var på det. Men det var ikke signert så regner med at det skal være sånn.
I varmen har mange nok planer om å badet, vis man for eksempel bor i Oslo er jo Frognerbadet et vanlig sted for dette. Jeg husker selv at jeg pleide å være der når jeg bodde i Oslo, selv om dette nå er 12 år siden burde det ikke bli mindre populært for det.
Jeg var kanskje yngre enn guttene i denne filmen, men vi burde kanskje alle følge deres eksempel i varmen, hopp uti, drikk mye vann, og ikke vær redd for å ta en kald is i sola.
Ferdig med Norsken, føler jeg egentlig skrev meg vekk fra oppgaven men håper det gikk greit. så nå er det historie og filosofi den andre og kjemi på den femte. gleder meg i grunn ikke. mye pga av hva jeg skrev i forrige innlegg. Føler jeg ikke er klar for eksamen nå, har så mye igjen jeg ikke kan, hva har jeg egentlig gjort i 3 år?
alt jeg orker for øyeblikket, er enda litt syk. selv om jeg er mye bedre enn jeg var. nå er det bare litt småhosting, ikke noen vond hals. så på bedringens vei. men nå legger jeg meg.
Lykke til for alle de andre som har eksamener, og jeg håper at dere gjør det bedre enn hva jeg følte når jeg gikk ut av datalabben eksamen var i.
Som ikke alt for mange vet er jeg russ i år, denne litt rare tradisjonen vi har i Norge. Mange vet nok også at russen har lenge fått dårlig oppmerksomhet i media? Hvorfor har egentlig russen fått det? Greit nok, mange russ er idioter og ser på russetiden som er periode for bare fyll og være en dritt unge, men ikke alle tenker bare i de baner. Russen har lenge vært en viktig inntektskilde for ikke bare de norske og utenlandske bryggeriene, men de har lenge hatt en tradisjon for å også være med å samle inn penger til kreft forskning og andre veldedige formål, det er ikke lenge siden jeg selv var ute å gikk med bøsse for Krafttak mot Kreft. Er det rett alt det mediene skriver under og etter russefeiringene, i min mening er det nok ikke det. Ikke glem at dette ikke er en ting som er offentlig støttet av skolene, selv om de faktisk hjelper russen på mange måter. Det er ikke lenge siden veivesenet, politiet og luftambulansen var på skolen vår og hadde foredrag, de tingene vi fikk vite i de foredragene kan kanskje en dag redde liv. som for eksempel at det alltid er bedre å prøve å hjelpe enn å ikke hjelpe. Selv om jeg som tidligere speider viste dette fra før er det noe mange ikke vet. Er russen den værste tradisjonen i samfunnet vårt i dag? Eller ser folk på det bare som en liknende skikk som konfirmasjon. En skikk som skal få oss inn i voksen livet. Og til mine medruss, ha en god og trygg russetid. Ikke kjør i fylla og vær forsiktig, det er ikke noe vits i å dø i trafikken eller drikke seg i hjel mens vi enda er unge og har livene våre foran oss.
RSS
Recent Comments