Viktig med selvtillit
Mar 05
Everyday stuff, samfunnet, skole, Uncategorized selvtillit, skolestil, tanker No Comments
Dette her er en heldagsstil jeg har skrevet på skolen. Mye i den er faktisk brukbart som blogg innlegg, jeg vil ikke si karakteren, men man kan si at jeg har skrevet bedre gramatisk og sjangermessig enn dette.
Mange i dagens samfunn er ikke lykkelige, de har lav selvtillit, de har kanskje på mange måter kommet utenfor samfunnet generelt. Dette er noe som mange kanskje ikke tenker på i hverdagen. Men det er enda en gruppe til; mange sliter med dårlig selvtillit, og tror ikke på hva de selv kan gjøre for å forbedre livet og verden generelt. De er det denne teksten skal handle om. Det og hvor vanskelig det kan være å tro på seg selv.
Folk snakker om å ha selvtillit, men veldig mange sliter i dag med dårlig selvtillit, enten fordi de selv syns de er tykke, dumme eller kanskje til og med fordi de har hatt en dårlig opplevelse i det siste. Dette er noe som mange ser på som et stort problem, noe det for så vidt er. Det å ha en god selvtillit er på veldig mange måter ganske vanskelig for disse personene. Noen av dem faller kanskje ut av samfunnet mens andre kanskje kan være veldig flinke til å skjule hvor dårlig selvtillit de egentlig har, man kan nok på mange måter si at det ikke alltid er et stort problem for den personen som har dårlig selvtillit, noen kan kanskje til og med klare seg bra selv om de har det. Men tenk da hva de kunne ha klart vis de hadde troen på seg selv. Mange har nok problemet fordi de aldri kanskje har mestret noe, vis du føler at du aldri mestrer noe vil du heller ikke mestre det. Ofte har kanskje ikke egne krefter strukket til for oppgaven og selvtilliten har da ofte fått en alvorlig knekk. Det er da ikke veldig lett å komme tilbake igjen, dette er nok en av grunnene til at så mange personer sliter med dårlig selvbilde, dette samt at det er et ekstremt press for å få folk til å utdanne seg høyere enn de kanskje hadde gjort vis det ikke var for presset, det er ikke lenger sånn at du overtar din fars yrke vis du er av det mannelige kjønnet. Dette pluss at vi har så mye mer fritid til å tenke på hvordan ting er kan kanskje hjelpe litt på dette problemet, før så jobbet man fra man stod opp til man la seg, det er ikke lenger sånn, dette kan for så vidt være en bra ting, det er ikke negativt i det minste. Vi lever lenger, vi har en bedre levestandard. Men hadde folk et bedre selv bildet før? Er dette et nytt fenomen?
Det er ikke bare det at folk ikke har klart en oppgave eller sliter med noe som gjør at de har dårlig selvtillit, selvtillit er noe som tar veldig lang tid å bygge opp, kanskje de ikke fikk nok ros som barn? Dette kan faktisk være et problem som folk ikke har tenkt på før, det en med stor sannsynlighet at dette kan ha en sammenheng, når mor ut på 60-70 tallet begynte å jobbe ble barna løsrevet fra foreldrene tidligere enn det var vanlig før, selv om barnehagene, skolen og skolefritidsordningen er noe som mange liker, det er en del av barnas sosialisering, er det enda mange flere barn per voksen, så kanskje det er for lite ros, eller for lite veiledning som har gjort dette. Men som skrevet i avsnittet over er dette et nytt fenomen?
Det er vel kanskje ikke rart at det ikke er dokumentert at mange hadde dårlig selvtillit før. Det er da kanskje fordi de selv ikke ville skrive det sånn at generasjoner etter dem ikke skulle se ned på dem? Eller kanskje det er fordi det ikke var noe for dem. Det er noe med sine egne krefter man ofte ikke tror på, det er jo det som er kanskje hele problemet til de folka, de tror ikke på seg selv. De har enten ikke prøvd før eller feilet en eller annen gang, det er noe da som ikke stemmer, det er ikke alltid lett, det kan nok alle si, selv de som har en enorm høy selvtillit, og virkelig tror på seg selv. Det er nok også noe av det mest grunnleggende vi har. Mennesker er jo faktisk biologisk sett et flokkdyr, det er nok noe i våre gener som gjør at vi noen ganger tviler på oss selv, dette har da kanskje ikke andre dyr. Vi vil kanskje tro på oss selv, men vi klarer det kanskje ikke det. Det er nok ikke en biologisk faktor inne her, selv om det kanskje kan medvirke. Det er mer kanskje enn miljø ting, vi formes veldig av dem vi har rundt oss, foreldre, venner, kjendiser og andre personer vi ser hver dag. Disse vil mange ganger hjelpe deg å bygge opp en tro på deg selv, for eksempel vis du har fått en bra karakter på skolen, eller vis du får ros fra venner vis du gjør noe. Dette vil da hjelpe deg å bygge opp selvtilliten, dette er ofte noe som er bra, men det hender også at du får en dårlig karakter eller at folk er likegyldig til hva du gjør, du får ikke noe tilbake for all innsatsen du har lagt inn i faget, dette vil da ha den motsatte effekten. Du vil miste selvtillit og du havner da ofte inn i negativ spiral. Det er ikke lett å bryte en sånn spiral, det er nemlig veldig vanskelig. Det er kanskje derfor det er de som ikke lykkes, kanskje de som sitter i kassa på Rimi, eller de som ikke ble hva de ville selv får en dårlig selvtillit. Og det er kanskje også derfor at problemet er såpass stort. Man trenger kanskje den selvtilliten fra starten av. Det er nemlig viktig å være sikker på det du gjør på skolen. Det gjør alt så mye lettere, med en gang du blir litt usikker igjen kan du igjen havne i negativ spiral. Dette gjelder kanskje ikke for alle, men det gjelder nok for mange av de som slet på skolen, og ikke fikk gjøre det de ville. Kanskje de ikke var flinke i noe annet enn skolen heller. Selvtilliten er på mange måter knyttet til det at du er flink i noe, dette er viktig.
Ingen er like, dette er kanskje noe annet som er grunn til at folk har forskjellig syn på seg selv, dette er noe som kanskje er viktig dette og. Det ville nok vært ekstremt kjedlig vis alle skulle være like. Det er ofte viktig å kunne tro på seg selv, det er nemlig mye lettere for folk å gjøre det, samt at mange liker folk som tror på seg selv. Det er ikke alltid noe gærent i å ikke tro på seg selv. Men det gjør livet så mye lettere enn vis du ikke skulle gjøre det.
RSS
Recent Comments