usikkerhet, og nye innlegg

4 Comments

Jeg er mer usikker på fremtiden min enn jeg har vært på årevis, det er ikke gøy å være så usikker jeg er blitt, hvor er jeg om bare 1 mnd? Jeg savner å ha noe sikkert å gå til, videregående var på mange måter mye en trygg havn å komme tilbake til etter hver sommerferie, og grunnskolen før det igjen. Jeg tror ikke at det er uvanlig at man er usikker, jeg er på en ny vei, en vei som trolig vil føre meg til noe helt annet enn jeg noensinne har gjort før. Det er ikke lenge til jeg skal ut av hjemmet jeg har vokst opp i, er jeg klar for det? Er jeg som 19 åring klar for å flytte for meg selv, jobbe og studere? Eller vil jeg ikke være klar for det som venter meg der ute? Det er 10 korte dager til jeg får vite om jeg har kommet inn på noen av de studiene jeg har søkt på, og jeg er mer usikker på hva som venter meg enn det jeg har vært på lenge.

På et kanskje mer hyggelig emne, jeg har nettopp hentet inn de gamle innleggene fra matsas.blogg.no, altså den gamle bloggen min, du finner dem vis du søker etter matsas.blogg.no. Så 22 nye poster er lagt til i bloggen.

Eksamenstid.

2 Comments

Det er ikke lenge siden jeg fikk vite hva jeg kom opp i eksamen i år. spørs om du vil kalle 14. mai lenge. Men jeg føler ikke at det er lenge. Jeg kom opp i 3 skriftlige fag, som alle avgangselver gjør, hovedmål (som alle andre), Historie og filosofi (helt greit i grunn) og ikke glem kjemien, jeg gruer meg seriøst til kjemien, skal ikke bli gøy, heldigvis har jeg 2 uker på meg.

2 uker før eksamen, etter det er det 2 uker til sommerferie, jeg føler jeg gruer meg litt, jeg liker vgs. Det er trygt og kjent. Jeg liker trygt og kjent, selv om jeg kan faktisk like nye ting. Er det galt av meg til å grue meg til jeg skal flytte ut, studere, jobbe, bli voksen? for å være ærlig er jeg dønn redd, hva vis jeg ikke kommer inn? stryker på eksamen? ender opp i kassa på rimi? er det galt av meg å ønske at jeg kunne gå tilbake til tiden da jeg var 8-9 år? uten en beskymring, trengte ikke å gjøre noe som helst. fikk alt servert på et fat.

Vet du hva du skal bli når du blir stor?

No Comments

Hvor mange ganger har du ikke hørt en variant av det spørsmålet? Vet du i det hele tatt hva du skal bli? Merker du presset å finne ut hva du skal bli?

Vis jeg skal svare på de 3 spørsmålene vil det bli, for mange, nei og tilslutt ja. Som mange kanskje vet er jeg snart 19 år, jeg er russ i år, det betyr at en periode i livet mitt snart er over. Og for å være ærlig skulle jeg gjærne ha et par år til for å bestemme meg, rydde opp i rotet jeg har lagd de siste årene. Et eneste råd jeg har fått er å tenke, hvor vanskelig er det ikke å tenke videre på det? Hva skal jeg bli? Hvem er jeg?

De to spørsmålene skremmer livet av meg, jeg må være ærlig, det er langt i fra lett å være 18 år, uten planer for livet, du tror kanskje bare at jeg er enda en bortskjemt liten drittunge som bare klager? Kanskje du har rett, jeg har kanskje hatt det for lett. Det værste av det er kanskje at jeg angrer på at jeg ikke jobbet hardere gjennom ungdomskolen og videregående, kanskje jeg hadde hatt det lettere det. Men igjen hvorfor skulle jeg jobbe, jeg viste jo ikke hva jeg ville da heller. Jeg hadde kanskje ikke den guleroten som mange andre hadde foran seg.