RSSFramskrittet.
Sep 25
religion, skole heldags, HiFi, historie og filosofii, skole 2 Comments
Historie og filosofi heldags.
Tenkte jeg like gjerne kunne legge den ut.
I 1. Mosebok, kapittel 3 kan vi lese dette:
Og til Adam sa han:
«Fordi du hørte på din hustru
og åt av treet
som jeg forbød deg å ete av,
skal jorden for din skyld være forbannet.
Med møye skal du nære deg av den
alle dine levedager.
18 Torn og tistel skal den bære,
og du skal ete av markens vekster.
19 Med svette i ansiktet
skal du ete ditt brød,
inntil du vender tilbake til jorden;
Framskritt er et av de mange ordene jeg som nordmann har sikkert hørt en god del ganger opp gjennom min oppvekst. Det er kanskje sant det mange har skrevet og sagt opp gjennom historien, at for hver generasjon kommer man litt lenger. Men mot hva? Hva er framskrittet? Er det virkelig framskritt vi har gjort de siste 300 årene. 300 år preget av fødselen av den industrielle verdenen. Og som vi kanskje først nå ser at kanskje ikke bare har vært positivt. Vi har brent flere million gamle plante og dyrerester. Hogd ned skoger, delt atomet. Er verden bedre på grunn av det? Mange vil nok si nei. Den er kanskje ikke bedre. Men kan det moderne mennesket se for seg en verden uten tv, internett og mulighet for å snakke med en person på andre siden av verden på bare sekunder. Men før jeg kan begynne å drøfte om verden og samfunnene rundt oss er bedre, må jeg kanskje definnere ordet framskritt. Ordet framskitt vil jeg tolke som ordet sier, nemlig et skritt fremover. Det er ikke å nekte for at vi ikke lenger jobber 12 timer på jordet hver dag. Vi i den vestlige verden kan hende ligger lenger fremover teknologisk og livsstandard messig enn de underutviklende landene. Men er vi mer lykkelig for det? Hadde vi vært mer lykkelig vis vi kunne fortsatt som de ”mindre” utviklede forfedrene våre.
Man må ikke glemme at framskritt er noe mennesket har hatt lyst til i århundrer, kanskje helt siden vi gikk ned fra trærne i Afrika. Men det stod veldig lenge ganske stille, helt siden antikken i Hellas har store deler av Europa hatt jordbruk og jord som viktigste inntektskilde. Folk som var bønder merket i grunn ikke at årene gikk, en som var bonde på 1600 tallet, ville ikke merket enorm forskjell om han hadde levd på 600 eller 700 tallet. Jordbruket sto på mange måter stille. Det var enda viktig men stod stille. Dette skulle snart forandre seg. Ut på 1700 tallet begynte den industrielle revolusjonen, folk ble etter hvert ikke lenger bønder, de fikk jobb i fabrikker, de byttet rett og slett på livet sitt. Mens de byttet livsretning fra bonde til industriarbeider forandret de også livsretningen til sine etterkommere. Var dette et framskrtt eller et tilbake skritt. De tidligere generasjoner jobbet hardt for å få seg et jordstykke som kunne fø familien. Dette var og er ikke en hemmelighet at arbeiderne ble utnyttet for at den personen som eide fabrikken skulle få en god del penger mer for det lille de gjorde. I deres øyne kan dette ha vært urettferdig. Barne arbeid var ekstremt vanlig. Det var jobber som bare barn kunne gjøre, og forholdene i fabrikken var langt i fra de beste. Folk jobbet gjerne 12 timers skift og arbeidet var hardt. Det kan argumenteres at dette er noe som ligner på slavehold. Man må faktisk huske at dette er lenge før vi hadde noenarbeidsmiljølovgivning. Det er eksempler på at etterkommere til folk som har dødd på jobb har fått erstatningskrav for utstyr og lignende. I dag ville man ikke trodd at dette har skjedd. Det er såpass forskjellig fra staten i dag. Og jeg vil også påstå at det er forskjellig fra hva de franske opplysningsfilosfene ville sagt var drømmen deres i 1789. Hvor de ville ha likehet mellom mennesker. Er det likhet at noen må jobbe 12 timer dagen, 313 dager i året, vis de var heldige nok til at de fikk søndagen fri. Dette forbedret seg sakte men sikkert. Det varte ikke alt for mange år før parlamentet i England lagde sine egne arbeidsmiljølover. Dette er noe som etter hvert gjorde det mulig for det samfunnet vi lever i dag, som ikke lenger bare er et industrialisert samfunn å komme frem. På mange måter er dette et framskritt, i allefall for alle uten om overklassen som eide fabrikkene, siden dette gjorde at de ikke lenger fikk like billig arbeidskraft.
Folkene bak den industrielle revolusjon er i etterkant blitt kalt opplysningsfilofer, eller oppfinnere. Man kan faktisk påstå at den industrielle revolusjonen måtte komme. Kongen mistet makt fort, det var urolige tider i Europa. Revolusjonene kom like fort. Man hadde på 1600 tallet kommet mye lenger teknologisk og vitenskapelig, med newton og hans sine likesinnende i spissen. Francis Bacon var også en viktig pågangsyter i denne perioden, med den vitenskapelige metoden som Bacon var med å utforme kunne man gjøre fremskritt vitenskapelig mye fortere. James Watt med dampmaskinen er også ekstrem viktig for industrien etter hvert. Selv om Watt vare forbedret en gammel design. Man må faktisk heller ikke glemme at uten den industrielle revolusjonen ville du enda måtte ha brukt hest og kjerre. Manuell arbeidskraft og jobbet hard for å dyrke jorden. Det er ikke akkurat en verden mange i dag kan se for seg.
Utover 1700 og 1800 tallet så vi mange framskritt. Vi fikk damnmaskinen som jeg skrev over, vi fikk bensinmotoren en gang i siste halvdel av 1800 tallet. Moderne spengstoff gjorde det mulig å forbedre gruveindustrien og senere også gjøre det lettere å lage tunneler og veier. Våpenindustrien så også en stor forbedring, skytevåpenet ble oppfunnet en gang på 15-1600 tallet. Dette ble raskt forbedret, og innen 1 verdenskrig så hadde man oppfunnet bedre lademåter og maskingæveret ble sett. Gattling gun var kanskje det første automatvåpenet, det var rett og slett et gevær med flere løp hvor man brukte en sveiv til å fyre av og lade våpenet. Dette gjorde slakting på slagmarken fult mulig. Og etterkommerne av gattling gun har drept millioner av mennesker siden den gang. Man kan nesten argumentere at Gattling gun var et tilbakeskritt ikke et framskritt. I allefall for verdiene i opplysningstiden som sluttet i starten av 1800 tallet. Det gjorde det mulig å drepe flere og drepe dem fortere. Men for kunsten å krige er det et klart framskritt. Kanoner var også en ganske ny ting på den tiden. Man hadde hatt artelleri lignende våpen i middelalderen, hvem har ikke hørt om den mektige trebuchet som gjorde det mulig å slenge flere 100 kilos steiner flere 100 meter av gårde. Men det var ikke før på 1700 tallet at det var en stor innvirking på slagmarken i Europa. Nå brukte man kanonene til å bombe ned innfanteriet til fienden, det er sikkert ekstremt ekkelt å stå på den siden som ser kanonkulene fly i mot seg. For å så se at den mannen ved siden av deg mister et ben eller en arm. Man kan helt klart se for seg at vitenskapen i perioden helt sikkert har vært medvirkende til å drepe enorme mengder med mennesker.
Senere på 1900 tallet forandret verden seg enormt, i Europa ble industrien mindre viktig på slutten enn den var i starten. Det forandret hvordan vi i dag fører krig. Det er også oppfunnet en enorm mengde med gjennnstander og teknologi som har gjort det mulig for oss til å leve som vi gjør i dag. Telefonen blir vanlig, bilen blir startet masseproduksjon av, 2 verdenskriger forandrer verden. Vi gjør det umulige, vi spiltter atomkjernen. Det er ikke å se bort fra at dette hadde en enorm konsekvens for siste halvdel av 1900 tallet. Med kald krig, atomvåpen, kjernekraftanlegg. Jeg må inrømme at jeg liker ideen bak kjernekraftanleggene. Vis det blir gjort riktig, har vi en ganske miljøvennlig samt effektiv måte å produsere elektrisitet. Noe som er blitt en av de viktigste tingene i det moderne samfunnet. Vi har også sett at samfunnet er blitt mer overvåket, for eksempel i London i dag kan man ikke gå ut uten at du blir filmet av et kamera. Dette er kanskje ikke en positiv ting med teknologi, Big Brother is allways watching. Vi har også sett kapitalismens svakheter. Med børskrakket på slutten av 1920-tallet og depresjonen som fløy over Europa. Dette første til at folk valgte ekstreme ledere. Dette er da en av de medvirkende årsakene til en av de største krigene i Europas blodidige historie. Vi kan faktisk også se en parallell til i dag, med finanskrisen og den påbygynte depresjonen som er foran oss.
Tanken om framskritt er langt i fra en dårlig tanke, jeg tror det er en del av det mennesket natur. Vi vil at våre barn skal få det bedre enn oss. Men vi har enda sett at ikke alle framskritt nødvendigvis er gode. Framskrittene vi gjorde på 1800 tallet og ressursene vi brukte på det har i dag kanskje skapt en miljøkrise. I alle fall er det den nyeste teorien på det. Dette er langt unna det Marx, Mill, Decarte og mange av de mest berømte filosofene og vitenskapsmennene kanskje ville da de startet den industrielle revolusjonen. Framskittet er kanskje i den forstand et mislykket prosjekt, men jeg vil enda si at vis det ikke var for framskrittene vi gjorde på 17-19 tallet ville vi vært enda mer sårbare mor naturen. Det er enda ikke for sent til å finne en løsning, vi må bare finne den.
Kilder
Lærebokforfattere. (2008). Historie og Filosofi 2. Oslo: Cappelen Damm A/S.
Lærebokforfattere. (2008). Historie og filosofi en. Cappelen.