deg, meg, jeg og litt til.

May 02

MatsEveryday stuff, samfunnet , , , , , No Comments

Hva er det som gjør deg til deg? Vet du det? For jeg vet i alle fall ikke hva som gjør at jeg er meg. Hva er i det hele tatt meg, jeg eller deg. Er det noe mer bak disse tre ordene. Tre ord som blir brukt ekstremt mye i det norske språket. Det er jo forsåvidt greit det. Men hva ligger bak ordene? Hva får deg til å bli deg? Jeg kan ikke være den eneste som lurer på det. Kan det være tenåringen i meg som leter etter seg selv, eller er det den unge voksne som leter etter hvem jeg er etter videregående? Hva skal jeg gjøre? Hvorfor jobbet jeg ikke hardere, hvorfor kunne jeg ikke klart å jobb litt mer. Hvorfor har jeg gjort som jeg har gjort. Er det fordi jeg ikke har hatt et mål? Det er sagt at de som har et mål å jobbe mot, de jobber oftere mye hardere enn oss som ikke hadde en peiling på hva jeg gjorde. Vis jeg kunne skrudd klokka 3 år tilbake ville jeg gjort det. Okay jeg ville gjerne beholdt lappen. Men det er bare fordi jeg hater kollektivtrafikk, det er ikke for eksempel mulig for meg å ta bussen 4 km til skolen utenom å ta en nesten 2 mil omvei, det er nesten sånn at jeg kunne rukket å gå samme strekning på den tiden det tar å ta bussen. Det er ekstremt, men sånn er det. Og regjeringen lurer på hvorfor folk velger å ta bilen? Jeg kan se at i de litt større byene ikke ville hatt et enormt problem med å ta bussen eller trikken, eller kanskje til og med t-banen.

Det er faktisk ikke en så lang omvei da. Men der jeg bor, det er så mye lettere å hoppe inn i en bil å kjøre i 5 minutter og ikke trenge å tenke på å bruke nesten 1 time med kollektivtrafikk. Ok, jeg ser nå at jeg kom på et lite villspor. Jeg hadde jo egentlig tenkt å skrive om meg, deg og jeg. Og hvorfor jeg ikke har funnet meg selv. For å være dønn ærlig kjenner jeg meg ikke igjen fra mine yngre dager. Har jeg forandret meg så mye de siste årene? Jeg var ekstremt sjenert før, nå er jeg faktisk bedre, dette er kanskje en positiv ting. Men jeg er ikke sikker på hva jeg mener lenger en gang. Det er så mange ting jeg kan syntes høre bra ut der og da som jeg etter 5 minutter med litt tenking kan mene er noe sprøyt etterpå. Jeg vet ikke om jeg er til venstre i norsk politikk eller til høyre. Jeg vet rett å slett ikke. Jeg kan se de positive tingene i liberalismen, og jeg kan se de mange positive tingene i kommunismen. Ikke misforstå meg, jeg vet at hverken Sovjet, eller Kina er en typisk kommuniststater. Jeg har viss forståelse for Marx, og jeg må si meg enig i mange av de tingene han sa, han var langt i fra dum, og det han trodde om fremtiden har stemt ganske bra frem til nå. Men misforstå meg ikke igjen. Jeg er faktisk ikke politisk anlagt, jeg har ingen problemer med å se ting de driver med, men det interesserer meg ikke. Det er ingen ekstrem forskjell i den Norske politikken, det er faktisk så få ulikheter at jeg har problemer å se forskjell på en SV’er og en venstre politikker. Ok, det var kanskje en overdrivelse, men det er enda en utrolig likhet. Nå er jeg kanskje ikke på de mest ekstreme delene av politikken, selv jeg ser forskjellen på FRP og SV. Men Det er enda ikke en enorm forskjell, jeg forstår ikke hvorfor folk ser ned på FRP så mye uansett. Jeg er langt i fra enig i alt den shiten de lover og mener, men jeg mener enda, som kanskje en demoratist, eller parlamentist, eller hva du vil kalle det. Jeg mener at selv FRP må få lov til å være et Norsk parti, skal du gjøre det ulovlig å stemme FRP. Ikke at det noen sinne kommer til å skje, men selv om det. Mener jeg at alle meninger i et demokrati må bli hørt. Selv om FRP spiller på det mange mener. Jeg mener også at bensin er dyrt, og at innvandring drar inn mye shit med seg. Det er ikke alltid positivt at to kulturer møtes, selv om det ser jeg at mange av deres meninger er feil, iallefall mener jeg at det er feil.