tanker

2 Comments

ok, dette har jeg ikke snakket med mange om, men for et par år siden døde min farmor. hun hadde vært syk lenge så jeg var forberedt på det. men det er ikke det jeg kommer til å skrive om nå. samme dag som hun døde, fikk jeg vite av min far at den personen jeg trodde var min farfar ikke er min farfar. dette gjør at jeg ikke vet hvem jeg har fått ca 1/4 av min gener fra. ikke misforstå meg, jeg er glad i den personen som har vært som en farfar for meg, men jeg lurer enda på hvem var min egentlige? hvordan er han som en person? hvorfor fikk jeg ikke vite det før? og hvorfor kan jeg ikke stoppe å tenke på det? er det noe unormalt, er det noen andre som har det som meg. hva kan jeg gjøre. den dagen tror jeg begynte å tvile på hvem jeg er. hvorfor jeg er som jeg er. ok, jeg hadde min tvil om at han personen var min farfar, barn får med seg mer enn du tror. men ikke en gang har min far snakket om det. ikke på de 16 årene jeg ikke viste det, eller de 2 år etter. hvordan har han tatt det. hvordan har det preget han? hvordan preger det meg i dag? hvorfor får det meg til å ikke gjøre ferdig den ene leksa jeg holdt på med før jeg begynte å tenke.

ok jeg vet at det over er skrevet utrolig rotete, men er for det meste bare hva jeg tenkte på like før og mens jeg skrev det.

  • http://www.sommarsno.blogg.no s

    kan du ikke spørre faren din, eventuelt hans søsken, om hvem den biologiske farfaren din er? du har jo all rett til å vite :)

  • http://xaconet.net Mats

    Jeg vet allerede at faren min ikke vet det…